A Brave New World...

På oppfordring fra Fru Fortuna kommer nå en oppdatering om livet med alle de rare tankene. Jeg kan vel forsåvidt si meg enig i at det er på høy tid. Det har jo unektelig skjedd en del! Da innlegget skrives i en delvis vegetativ tilstand vil presentasjonen bli kortfattet og punktvis.

Nytt om Lilja altså..

• CANDIDATA PSYCHOLOGIAE: Enden av studentvisa kom til slutt. Graden er bestått og vitnemålet er mottatt. Nå avventes det kun svar fra statens regelryttere angående autorisasjon og tittel. Avslutning av studentepoken er nok bittersøt tror jeg. Det er nok mye ved studentlivet jeg kommer til å savne, blant annet late morgener...
• ARBEIDSLIV: Det er ikke å komme unna. Hverdagen og voksenlivet har tatt meg igjen. Jeg er ansatt. Jeg pendler med tog, står opp klokken fem hver dag og har fleksitid. Blandede følelser om dette også, dog det føles unektelig fint ut å ha sitt eget store kontor, med potteplanter, brevordnere og korktavle (rent tilfeldig utvalg av kontorets innhold)
• LØNN: Dette hører vel strengt tatt med under arbeidsliv, men det føles så fantastisk å få lønn hver mnd (selv om jeg bare nå har fått en lønn... så antar jeg at det kommer til å være like fantastisk neste gang også) så dette fortjener sitt eget punkt!
• SHOPPING: Naturlig konsekvens av forrige punkt, men enkelte drar det vel lengre enn andre. Dagen etter første lønning la dronningen av alle de rare tankene inn bud på intet mindre enn en enebolig. Heldigvis/dessverre gikk det ikke min vei, men det var et deilig lite adrenalinrush. And if at first you don't succeed ... så kan man i allefall trøsteshoppe noe annet.. Hvilket leder oss til neste punkt
• NY BIL: I morgen den dag får jeg mitt nye fartøy! Nok et bevis på at voksenlivet har godt grep om anklene på meg: det er en økonomivennlig og praktisk stasjonsvogn. Nå gjenstår bare 2.1 unge og rekkehus, så tror jeg vi er i mål med å være gjennomsnittsfamilie
• ALLE DE RARE TANKENE: Blir det mange av i slik fase. Lange arbeidsdager krever mye omstrukturering av hverdagen og gir mindre tid til verdens beste pelsdrage, som igjen medfører en del samvittighetskvaler. Treningstvang blir utfordret når timene i døgnet rett og slett ikke strekker til . Og ikke minst. Alt det nye. Arbeidsoppgaver, mennesker, organisasjon, skjemaer, fag og struktur. Konklusjonen jeg kommer til i skrivende stund er at jeg ønsker meg vaskehjelp.. (men det ordner seg vel når Pelle min flytter hjem!)

Vel, det var en liten oppdatering. Man kan vel med ganske stor presisjon anslå at det vil bli relativt lenge til neste, med mindre noe ekstraordinært skjer.